Kutt!
- et eksperiment der virksomheter fjerner unødvendig engangs
Hvem
Dyreparken i Kristiansand, Dolly Dimples, Reinhartsen
Når
Sommeren 2023
Forsøpling i byrommet skjer i stor grad fordi vi stadig spiser og drikker mer mens vi er på farten. Vi får med oss mye emballasje og andre engangsprodukter når vi bestiller mat og drikke til å ta med.
Skal vi redusere forsøpling i byrommet, må vi også redusere mengden engangs.
Hva skulle vi løse?
Med utgangspunkt i McDonalds’ «spør igjen»- eksperiment fra i fjor nudget vi gjester i riktig retning ved å fjerne unødvendige engangsprodukter.
Vi kartla hvilken emballasje kunder ikke trenger å få automatisk med bestillingen og lærte opp ansatte i restauranter til ikke å dele disse ut uten oppfordring fra kunde. I tillegg ble det satt inn dispensere/ større forpakninger istedenfor engangspakker der det var mulig.
Hva var løsningen?
hva var effekten?
En testperiode på cirka tre måneder viste at vi reduserte totalt:
240 300 kaffelokk
9 950 andre lokk
34 000 servietter
3 800 poser
13 700 bestikk og annet
Totalt 301 750 engangsprodukter
I tillegg sparte bedriftene totalt ca 250 000 kr.
Reduksjon av unødvendige engangsprodukter er svært effektivt, og noe kunder hovedsakelig ikke savner, eller legger merke til. Ved å informere ansatte tidlig, ha god opplæring og skape forankring ved en felles oppstart fikk vi de ansatte med på laget og eksperimentet ble en suksess.
Det ga stor effekt å være flere aktører som stod sammen om initiativet og kunne dele erfaringer seg imellom.
Hva lærte vi?
Spør igjen!
- et eksperiment der kunden selv må be om ekstra emballasje
Hvem
McDonalds i Kristiansand
Når
Sommeren 2022
Forsøpling i byrommet skjer i stor grad fordi vi stadig spiser og drikker mer mens vi er på farten. Vi får med oss mye emballasje når vi bestiller mat og drikke til å ta med.
Skal vi redusere forsøpling i byrommet, må vi også redusere mengden korttidsemballasje.
Hva skulle vi løse?
Et effektiv nudge for å redusere mengden emballasje var å gjøre kortidsemballasje til noe gjesten måtte bestille slik at det ble et aktivt valg om å få dette.
Vi kartla hvilken emballasje kunder ikke trenger å få automatisk med bestillingen og opplærte ansatte i restauranter til ikke å dele disse ut uten oppfordring fra kunde.
Hva var løsningen?
hva var effekten?
En testperiode på to uker viste at vi sparte totalt:
1 698 koppholdere
5 476 lokk
6 979 sugerør
Det var et godt engasjement og samarbeid internt i McDonalds, som gjorde at dette eksperimentet ble en suksess.
Etter to uker var det en betydelig reduksjon i emballasjen som var fokus i eksperimentet, som viser at summen av mange små ting betyr mye. Dersom dette eksperimentet skaleres vil det ha en stor effekt på å redusere søppel i byrommet.
Hva lærte vi?
Ny fortelling
- et eksperiment med nudgingkampanje
Hvem
McDonalds i Kristiansand
med bistand fra Nudgelab og Nord DDB
Når
Sommeren 2022
![Mockup[2]_crop.png](https://images.squarespace-cdn.com/content/v1/632978ff67475d5d097a15ee/5f7147b4-20af-4482-8204-68ce5fdec1a4/Mockup%5B2%5D_crop.png)
I kampanjen Take away your take away høstet McDonalds internasjonal anerkjennelse for å fortelle åpent om seg selv som en del av forsøplingsutfordringen.
For å motivere folk til å ta med sin take away emballasje ville vi bygge videre på dette budskapet.
Ved å vise situasjoner folk kjenner seg igjen i og definere rett praksis for bruk av take away emballasje ville vi hjelpe folk til å kaste rett.
Hva skulle vi løse?
Vår løsning var å lage en mock-up kampanje i restauranten i Kristiansand hvor vi demonstrerte rett praksis i forhold til take away emballasje. Vi hadde to uttak:
En plakatkampanje for plassering i restauranten med budskap om at den forrige gjesten kastet emballasjen i søpla.
Klistremerker til take away papirposer som oppfordret folk til å bruke posen til sin take away søppelpose
Hva var løsningen?
hva var effekten på plakater?
I restauranten var det mange konkurrerende budskap som gjorde det vanskelig å legge merke til plakaten. Vi tror også at plakaten kunne blitt plassert mer strategisk og nærere situasjoner der man bestemmer seg for å kaste emballasjen. For eksempel ved utgangsdøren.
hva var effekten på klistremerker?
Utfordringen med klistremerkene var at de ble for lite brukt. Ansatte jobber raskt, og å sette på et ekstra klistremerket på posen ble en for stor hindring til at det ble gjennomført. En mulighet er å trykke budskapet rett på posen.
Oppgåtte stier
– et eksperiment der søppelsystemet følger folks spor gjennom byen
Hvem
Kristiansand kommune
Når
Sommeren 2022
Mye av søppelet som havner på avveie skyldes ikke at folk kaster brukt emballasje på bakken med vilje. Vi glemmer, mister eller "rydder" avfallet når vi ikke har søppelkasser i umiddelbar nærhet.
Hvordan kunne vi få folk til å kaste søppelet i søppelkassene?
Hva skulle vi løse?
Vår løsning var å tilrettelegge slik at folk valgte å gå dit søppelkassene var når de spiste og drakk på farten. Vi testet ut tre måter å oppnå dette på:
Vi lagde spor på naturlige steder fra der ting kjøpes til der de skulle kastes.
Vi gjorde søppelkassene visuelt synligere med farger som skilte seg ut fra omgivelsene.
Vi utformet budskap på søppelkassene som motiverte til å kaste rett og som spilte på lokal identitet og sosial konformitet.
Hva var løsningen?
hva var effekten?
Målingene viste en moderat nedgang i forsøpling gjennom måleperioden*.
*På grunn av uforutsette hindringer fikk vi mindre datagrunnlag enn planlagt, og det finnes mulige utenforstående variabler som kan ha påvirket nedgangen i forsøpling. Vi kan derfor ikke si at nedgangen skyldtes eksperimentene alene.
Gjennom observasjon så vi noen «hot spots», som egnet seg for å sitte og spise eller drikke. Ved å kartlegge «hot spots» og sette søppelkasser her, hjelper vi folk å kaste rett og reduserer forsøpling betraktelig.
De sterke fargene på søppelkassene gjorde det enkelt for folk å se de på lang avstand.
Søppelkassene må se ryddige ut i bybildet.
Fasongen, låsen og hjulene på de midlertidige søppelkassene kunne skape forvirring rundt om de er offentlige søppelkasser. Vi så at folk foretrakk å kaste i den «vanlige» søppelkassen som de slapp å ta på.
Budskapet trenger hjelp fra helhetlig kommunikasjon. Sitater og tekst på nudgingen ble for liten til at folk gikk nærmere for å se på den.